headline
History & Culture
History & Culture

Thailand betyr ”de fries land“ og var lenge kjent under navnet Siam. Thailand er faktisk det eneste landet i hele Sørøst-Asia som aldri har vært kolonisert. Landet har vært nøytralt under hele sin 800 år lange historie, som deles inn i fem viktige perioder.

Tidlig historie

Tidlig historie

Thailenderne grunnla sitt kongedømme i de sørlige delene av Kina som i dag er Yunnan, Kwangsi og Canton. Mange emigrerte så langt sørover som til elveområdet Chao Phraya og slo seg ned ved de sentrale slettene.

De levde da under suverenitet av khmerimperiet, hvis kultur de formodentlig aksepterte. Det thailandske folket grunnla sin selvstendige stat Sukhothai rundt 1238. Den markerer selve starten av Sukhothai-perioden.

Pre-Thai Kingdoms

Pre-Thai Kingdoms

Over the centuries leading up to the era of recorded history, Thailand was first peopled by Mon and Khmer groups and later by the Tai, an ethnic group that migrated from southern China to Vietnam and gradually into Laos and northern Thailand.

In the first millennium of the Common Era, Tai people had dispersed across Yunan, Vietnam, Laos, Thailand, and Myanmar fragmenting into various linguistic sub-sects. Relatively minor players in the region throughout this period, the Tai inhabited the northernmost reaches of Southeast Asia, sandwiched between the kingdoms of Nan Zhao, Pyu, and Angkor.

Beginning in around the 2nd century CE, the Srivijaya Empire of Sumatra expanded its reach up the Malaysian Peninsula into southern Thailand. Nakhon Si Thammarat and Chiaya, Surat Thani were founded during this period to facilitate trade across the Isthmus of Kra.

Around the 6th to the 9th centuries, the fertile central plains were inhabited by a Mon civilization known as Dvaravati. Distinct from its neighboring kingdoms of Chenla and Angkor, Dvaravati remains a mysterious civilization that established cities surrounded by moats and earthen walls, with Lopburi serving as an important religious center and Nakhon Pathom near Bangkok possibly its ‘capital’. While much is unknown about this realm, the Dvaravati had well established internal and external trading routes that were important to the development of Thailand and left a wealth of Buddhist artwork that testifies to the great influence Indian culture and religion had on the region.

From the 9th to the 11th centuries the Khmers of Angkor expanded their kingdom to include most of modern-day Thailand, with important provincial cities established at Phimai, Lopburi and even Nakhon Si Thammarat. Over several centuries many facets of the Khmer culture were imposed on/absorbed by the native population, which was becoming increasingly Tai as those populations migrated south. The temples at Phanom Rung, Phimai, and Lopburi are enduring testaments to this period of Thai history.

Throughout the reign of Angkor, Lopburi often asserted its independence and was clearly an important center for burgeoning Syam culture. The Chinese, who referred to emissaries from the region as representing “Hsien” or Siam (as it was apparently pronounced) documented a request from Lopburi requesting independence from Angkor as early as 1001.

In northern Thailand, Buddhist scholars from Lopburi founded a city-state known as Haripunjaya in Lamphun, northern Thailand around the 9th century (a Mon enclave that remained independent until the 13th century). Elsewhere in the north, the Tai people were fanning out and establishing their own city states, notably at Chiang Saen, where one of the first powerful Thai kingdoms, Lan Na, was originally established in the 12th century. The establishment of Lan Na, Sukhothai, and Phayao, three allied kingdoms founded by contemporary leaders, represents the beginning of the Thai history as we know it.

Sukhothai

Sukhothai

Thailenderne begynte å vise sin styrke i regionen under 1300-tallet og krevde etter hvert selvstendighet fra de rådende kongedømmene Khmer og Mon. Denne perioden kalles for ”Dawn of happines” og anses å være gullalderen i thailands historie.

Det var den ideelle staten i et land med velstand, styrt av faderlige og sjenerøse konger. Den mest kjente var Kung Ramkamhaeng den store. Men rundt 1350 begynte en mindre stat ved navn Ayutthaya å utvikle seg over Sukhothai.

Ayuddhaya

Ayuddhaya

Ayutthayas konger tok etter de kulturelle innflytelsene fra khmerene allerede fra begynnelsen. Nå styrte ikke de faderlige og tilgjengelige herskerne lenger. Ayutthayas regenter var i stedet eneveldige monarker og tok tittelen devaraja (kongeguder). Under den tidlige delen av denne perioden utvidet Ayutthaya sin suverenitet mot tilgrensende thailandske fyrstedømmer, noe som førte til konflikt med nabolandene.

Under 1700-tallet startet Siam diplomatiske og kommersielle relasjoner med landene i vest. I 1767 lykkes en burmesisk invasjon med å erobre Ayutthaya. Men på tross av deres overveldende sier, greide ikke Burma å beholde kontrollen over Siam spesielt lenge. En ung general ved navn Phya Taksin og hans følgesvenner lyktes i å flykte og ta seg til Chantaburi. Syv måneder etter Ayutthayas fall, seilte han og hans tropper tilbake til hovedstaden. Der forviste de den burmesiske garnison

Thonburi

Thonburi

General Taksin bestemte seg for å flytte hovedstaden fra Ayutthaya til et sted nær havet. Dette for å gjøre det enklere for handel med utlandet og sikre forsyningen av våpen, men også for å støtte et forsvar/tilbaketrekking hvis Burma skulle angripe igjen. Han etablerte sin nye hovedstad i Thon Buri, ved Chao Phraya-elvens vestbank.

Det var ikke lett for Taksin å styre landet. Mangel på sentral ledelse etter Ayutthayas fall førte til en rask oppløsning av kongedømmet, og Taksins regime fikk oppgaven med å gjenforene provinsene.&nb

Rattanakosin

Rattanakosin

Etter Taksins død ble general Chakri (Rama I) den første kongen over Chakri-dynastiet og regjerte mellom 1782 til 1809. Hans første handling som konge var å flytte den kongelige hovedstaden fra elven Thon Buri til Bangkok og der starte byggingen av Grand Palace. Rama II (1809–1824) fortsatte siden oppbyggingen som ble startet av hans forgjenger. Kong Nang Klao, Rama III (1824–1851), gjenopptok relasjonene med de vestlige landene og utviklet handelen med Kina. Kong Mongkut, Rama IV (1851–1868), inngikk en avtale med de europeiske landene som innebar at landet ikke ble kolonisert og i stedet ble det moderne Thailand etablert. Han gjennomførte mange sosiale og økonomiske reformer under sin tid ved makten.  

Kong Chulalongkorn Rama V (1869–1910) fortsatte i sin fars fotspor angående reformer og avskaffet slaveriet, forbedret den generelle velferden og det administrative systemet. Obligatorisk utdanning og andre lignende reformer ble introdusert av kong Vajiravudh, Rama VI (1910–1925).

Under kong Prajadhipoks regjeringstid (1925–1935) endret Thailand styresett fra eneveldig monarki til konstitusjonelt monarki. Kongen abdiserte i 1933 og ble etterfulgt av sin brorsønn kong Ananda Mahidol (1935-1946). Landets navn ble endret fra Siam til Thailand i forbindelse med at landet ble en demokratisk stat i 1939.

Den nåværende monarken, kong Bhumibol Adulyadej, er kong Rama IX av Chakri-dynastiet.